đ NĂ„r mĂžrket faller pĂ„
NĂ„ er det den tida pĂ„ Ă„ret igjen â nĂ„r kveldene blir mĂžrkere for hver dag, og kulda sniker seg inn mellom blokkene. Gatelysene tennes tidligere, og lyset fra vinduene vĂ„re blir smĂ„ fyrtĂ„rn i hĂžst- og vintermĂžrket.
Det er noe eget med denne overgangen. Den minner oss om Ä senke tempoet, finne roen og skape varme der vi bor. Kanskje tenne et lys pÄ verandaen, trekke for gardinene og lage kakao, eller bare sitte stille og se snÞfnugg danse i lyset fra en lampe.
NĂ„r vi ikke lenger tilbringer like mye tid ute pĂ„ plena eller i terrenget, finner mange av oss andre mĂ„ter Ă„ bruke tiden pĂ„. Kanskje pusser vi litt opp, fikser en lĂžs hylle, reparerer sykkelen â eller koser oss i sofakroken med strikketĂžy, hekling, modellbygging eller andre smĂ„ prosjekter som gir ro. Vinteren inviterer til Ă„ skape, ordne og finne glede i de smĂ„ tingene.
For mange betyr vinteren mer innetid â men ogsĂ„ mer tid til Ă„ se hverandre. Et lite hei i oppgangen, en prat eller et smil ved postkassene gjĂžr mer enn vi tror. Det er nĂ„ fellesskapet merkes best â nĂ„r vi deler lyset, midt i mĂžrket.
Othilienborg er et varmt sted Ä komme hjem til, ogsÄ denne vinteren.
Et sted der lyset i vinduene ikke bare betyr strĂžm â men mennesker som bryr seg.